Kunst og håndverk for alle

Presentasjon av animasjons filmen Pølse

Ideen om animasjons filmen «Pølsa « er basert på et norsk folkeeventyr. Manus er laget av Ivar Rødningen og Morten Skallerud er fotograf og ansvar for visuelle effekter. Disse to har med hjelp av flere laget kortfilmen(varighet 10min, laget i 1999)(http://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=46246).

Filmen handler om et eldre og fattig ektepar som er fattige. De har dårligt med mat og det skaper dårlig stemning i heimen(hunden fantaserer også om god mat). Kona hjelper en fremmed som kommer på besøk når hun er alene på ute på tunet og som takk får hun muligheten til å få tre ønsker oppfylt av en «ønskelilje». Hun ønsker seg en stor pølse til mannen sin. Mannen kommer hjem  blir sint og mener det var et dumt ønske. Han sier at han skulle ønske den dumme pølsa satt mitt i fjeset til kona. Vips så gjør den det. De blir fortvilet og lei seg. De har nå et ønske igjen og det mannen ønsker seg høyt og tydelig  at kona blir som før. Filmen avsluttes med at kona får sin nese tilbake og de  koser seg inne i stua med musikk og sang. Det er helt tydelig en hyggeligere tone dem i mellom. Ute på tunet tusler hunden som finner en avlegger fra ønskeliljen. Han tenker inni seg »å tenk om det hadde vært en pølse» og vips så blir den til en pølse som hunden spiser i et jafs.

Denne animasjonsfilmen  er en «Stop –motionfilm» dvs det er tatt i bruk dukker, mennesker eller gjenstander som flyttes og avfotograferes bilde for bilde(Lepperød,J. Kallestad,T.Gilje,Ø. Kunst håndverk teknologi og design.2013).

Kulissene er laget i gammel bondestil og har ulike elementer i  tredimensjonal form. Menneskene og dyra i filmen er laget i tredimensjonal form ved hjelp av plastelina. Valget av tekstiler, rekvisita, kroppsholdning og hårfasong  er med på å formgi tidsperioden, stedet og karakterene til menneskene. F.eks ved å gi kjerringa litt krokete holdning, skaut på hodet, ingen hals, runde former og utelate detaljer i ansiktet ( f.eks øyevipper- smilehull o.l) og ved å kle henne i jordfarger og beige understrekes karakteren og tidsperioden. I filmen gir fargene og lyssettingen oss følelsen av lukt, stemning  og varme/kulde. F.eks når de sitter i stua og spiller og synger er mørket utenfor vinduet kaldt mens lyset i parafinlampa gir en lun og varm stemning.

I starten av filmen når mannen kommer inn i stua og er sint på grunn av den dårlige middagen, er skyggen bruken  med på å skape bevegelse og forsterke at han er sint.

Lyd settingen er moderne og annerledes enn det vi kjenner igjen fra tidligere tradisjonelle dramatiseringer av norske folkeeventyr. Kombinasjonen av instrumentale lyder sammen med kjente dyrelyder gir et moderne preg på et «gammelt» eventyr. Samtidig er stemmebruken i en kjent og tradisjonell eventyrstil og gjør historien gjenkjennelig. Trekkspill og nynninga understreker også den lune stemninga i huset.

Variasjonen i bildeutsnittet er med på å gi bevegelse og å velge ut hva som er i fokus /viktig i de ulike delene i historien.

Det å lage en animasjonsfilm ut fra et gammelt folkeeventyr tenker jeg vil skape ulike forventninger og opplevelser av filmen. Hva hver og en opplever med filmen vil være påvirket av hvilket forhold vi har til eventyret fra før. En animasjonsfilm må bygges på en ide. Det å jobbe utfra inspirasjon fra et kjent folkeeventyr er en fin plass og starte for oss som er nye i denne sjangeren, animasjon. Vi vil ha en «ferdig» historie  å støtte oss til og kan  derfor ha større fokus på alle de andre delene som skal læres og brukes i animasjon. F.eks lyd, lys og de ulike fotograferings prinsippene.